Sterke bånd gjennom 130 år

Gjensidige



Sterke bånd gjennom 130 år



3. juli 1889 forsikret Kittil Svendson Larsgaard landbruket sitt i Hol Brandforsikringssamlag. 130 år senere driver tippoldebarnet til Kittil gården, med samme forsikringsselskap i ryggen.

SPONSET INNHOLD

Tekst: Kreator
Foto: Gjensidige Hallingdal/Knut Brye

August er på hell og morgenene kjøligere. Men sola varmer og det er fortsatt fulle dager for bonden og osteprodusenten Kjetil Larsgard i Hovet. Mens kona, Marianne, tilbringer sommeren på stølen med produksjon og salg av både ost, ystil og rømme, pendler Kjetil mellom fjell og bygd. Han tar imot meg med en kanne kaffe på et rom i «nybygget» på gården, et rom som både har fungert som gutterom for sønnene og som overvåkningsrom under kalvingen.

Gårdsbruk og prosesser

– Jeg var jo helt bestemt på at jeg ikke skulle bli bonde, så jeg dro til Oslo, utdanna meg og jobba noen år. Men da jeg var 25 satte jeg meg ned og tenkte over livet mitt. Jeg tok landbruksutdannelse, reiste hjem til gården og har ikke angra et sekund siden.

Hva er det med bondelivet som gjør at Kjetil aldri har sett seg tilbake? – Jeg er veldig glad i å ha med dyr å gjøre. Dessuten liker jeg å ha noen prosjekter i tillegg til det daglige arbeidet. Skulle jeg bare stelt fjøset hadde jeg nok kjeda meg i hjel!

Kjetil ler godt, og det har han all grunn til. Prosjektet han snakker om har vært en drøm om at landbruket i Hol skulle være noe mer enn bare gårdsdrift. Gjennom driften av Gurostølen og osteproduksjonen ser det endelig ut til å løsne.

– Jeg ble født på sommeren, så akkurat det året var jeg ikke på stølen. Men siden har jeg tilbrakt hver sommer i fjellet.

En god kombinasjon av tradisjon og utvikling har funnet en form på Larsgard og på Gurostølen, som i de siste årene har båret frukter. I fjor kom Gurostølen hjem fra oste-VM i Bergen med både sølv og bronse for osten sin.





Respekt for jorda

I sommer har bonden på Larsgard tenkt mye på jorda vi er så avhengige av. I tida etter at han flytta hjem til gården igjen jobba han mye med far sin, og de satte sin stolthet i å slå langs alle gjerdene og utkantene.

– Ja, jeg har tenkt mye på utkantene i sommer! Nå slår vi jo bare så nær gjerdet vi våger. Nye krav om effektivitet gjør at mye jord som før ble nyttet ikke er effektivt nok i dag. Miljø og klimautfordringer gjør nok at vi må tenke nøye om hvordan landbruket skal utvikle seg i fremtiden. De store spørsmålene om framtida er mange. De to sønnene på gården har ikke noe ønske om å ta over, og Kjetil og Marianne nærmer seg pensjonsalder.

– Jeg er jo 64 år, Marianne noen år yngre enn meg. Vi er enige om at vi skal holde det i gang til jeg blir 70, men å drive på som vi gjør nå etter det frister ikke. Vi må bare finne noen som vil overta drifta og utvikle den videre.





Tradisjon og utvikling

Om sommeren er de 30 kyrne spredt på tre støler; Gurostølen, Fagerdalen og Iungsdalen. På spørsmål om han ser fram til å samle flokken igjen svarer Kjetil med å begynne i andre enden.

– Det er sånn at om våren ser jeg fram til å få dyra ut av fjøset og om høsten når det begynner å mørkne gleder jeg meg til at dyra kommer hjem igjen, det er en god følelse. Marianne setter navn på alle sammen, og jeg prøver å lære meg dem, men stort sett går det i nummer for meg, altså. Her på gården har vi melkegrav og jeg kjenner igjen hver eneste kyr på juret. Noen har korte spener, noen peker hit og dit, ja de er lette å skille fra hverandre.

Med begge beina godt planta i tradisjon og med realistiske drømmer, hardt arbeid og modige satsinger har Kjetil Larsgard beholdt Gjensidige Hallingdal som forsikrings-selskap, som far hans gjorde og så videre.

– Ja da, jeg har fått tilbud fra andre selskap som ønsker å satse på landbruk, men de kan umulig slå Gjensidige på pris. Dessuten har Gjensidige god kompetanse og lang erfaring på området. Og så har de kontor her i dalen, jeg får et menneske å forholde meg til, det er viktig! I de siste åra har vi hatt Kjell Haugo, og det har jo vært en ren fornøyelse.

Kjetil lener seg tilbake i stolen og humrer litt. – Vi sitter rett og slett med en følelse av at han vil oss det beste, og det tror jeg på, faktisk! Han ler godt av seg selv når han sier det, men legger til at det ikke er tull.

– Når jeg har hatt behov for dem har det vært ryddig og god behandling, og det er viktig. Jeg må jo påpeke at far min satt i styret i Gjensidige Hallingdal i mange år, så dette er jo en slags Gjensidige-gård, kan du si!

Brannkasser

På 1800-tallet ble flere brannkasser stiftet over hele landet. Formålet var å sikre småsamfunn ved brann. I Hallingdal var Hol Brandforsikringssamlag og Hallingdal Brandkasse først ute, stiftet i 1889.

Senere fikk både Gol og Hemsedal egen brannkasse. Den tekniske og økonomiske utviklingen på 1900- tallet førte med seg økt ansvar og større risiko for ulykker. Gårdene fikk dyre maskiner og det ble vanlig at hver gård hadde minst én bil.

Forsikring var i stadig endring, og det var ikke lenger like lett å være små brannkasser. Brannkassene slo seg derfor etter hvert sammen til Hallingdal brannkasse, som i 1995 endret navn til Gjensidige Hallingdal.

Brannforebygging gjennom mange år
I 1931 var det brann på Sundre og 6 store bygninger ble lagt i aske. Storbrannen satte fokus på brannsikkerhet og det var Hallingdal Brannkasse som sørget for innkjøp av brannsprøyte for Sundre etter brannen. På 1950-tallet kom de første brannbilene til Hallingdal, også et tiltak igangsatt av Brannkassen.

Gjensidige Hallingdal er fortsatt opptatt av å bidra til forebyggende sikkerhetsarbeid i lokalsamfunnet. Nettopp derfor ble det besluttet at jubileumsgaven ble en ny stigebil til Hallingdal brann- og Redningstjeneste, som ble overlevert under jubileumsfesten 14. september på Torpomoen.

Den gang da: Gjensidige Hallingdal fikk datamaskiner på midten av 80 tallet.

God arbeidsplass gjennom 44 år

I 1975 kom Gerd Solli over en ledig stilling i Hallingdal Brannkasse med kontor på Ål. Før hun skrev søknaden ringte hun søsteren sin som hadde hatt et kort engasjement hos samme arbeidsgiver.

– Ja, jeg måtte rett og slett ringe for å høre om dette var en jobb for damer! I mitt unge hode var det helst menn som jobba med forsikring. Men så fikk jeg stillingen og her ble jeg værende, selv om det ikke helt var planen.

Gerd har vært med på utviklingen fra tunge skrivemaskiner til datamaskiner og stadig nye datasystemer, og poengterer at det er endringene på arbeidsplassen som gjør at hun har blitt værende.

– Ja, for det er stadig nye utfordringer å ta tak i, ingenting er opplagt og en selvfølge i denne bransjen. Ikke minst er jeg så heldig å ha kundekontakt, det er det aller fineste! Vi setter stor pris på at vi får jobbe på denne måten. Det krever en del, både tid og krefter, men det er det som gir jobben innhold og mening.

I de spede første åra var det små bondesamfunn som bygde et sikkerhetsnett for hverandre. Uansett hvor mye eller lite du hadde kunne du miste alt og likevel bli tatt vare på. Tida går og går, men gjensidigheten holder Gjensidige Hallingdal fortsatt fast på.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

Kanskje du også liker disse?

/av

Fiber utenfor allfarvei

Bruse



Fiber utenfor allfarvei



Våren har kommet til fjells og sola skinner over den bratte lia på vestsida av Ål. Inne i fjøset på Doklien gård er lamminga i full gang, og det er travle tider for bonde Terje Rust (40).
Han står på fjøstrappa med telefonen i den ene hånda og greipet i den andre.

SPONSET INNHOLD

Tekst og foto: Dagny PR

– Vi har knota mye med et ustabilt nett, så dette gleder vi oss til. Det krever god dekning med hjemmekontor og en tenåring i huset. Det er kult at Bruse tilbyr moderne infrastruktur der andre aktører velger å ikke bygge, smiler Terje fornøyd.





Bordet på tunet er dekket med rullekake og nytrakta kaffe.

Bygdas ordfører,
Solveig Vestenfor, har tatt turen innom for å applaudere for fiberutbygging i Vestlia. Mens montør Erik Storhaug legger siste hånd på verket, blir det tid til noen gode samtaler om framtida for Hallingdal.

Ordføreren forteller at innbyggerne i de ulike kommunene står som indirekte eiere av Bruse, og at fiberselskapet sammen med Hallingdal Kraftnett oppfyller et viktig samfunnsoppdrag når de nå bygger fiber til både innbyggere og hyttefolk i regionen. Hun tror utbyggingen vil friste flere tilflyttere.

– Når folk først velger å flytte til Hallingdal, er det gjerne for å kombinere hjemmekontor med friluftsliv. Ofte er det et småbruk tett på naturen som lokker. Da kan det ikke bli for tungvint. Folk forventer god nettdekning, sier Solveig som er glad for at Bruse bygger ut i mindre tettbygde strøk.



Terje tester ut hastigheten på nettet sammen med teknisk leder i Bruse, Roar Steine.

Alt er som forventet: Raskt og stabilt. Selv om dagene fylles med fysisk arbeid, er det godt at nettet fungerer som det skal. Terje har dessuten planer om modernisering av fjøset. Da er det en fordel å være tilkobla fiber. Det er mange muligheter, og det er nettopp det daglig leder i Hallingdal Kraftnett, Audun
Grynning, trekker fram:

– Investeringen vi gjør med fiberutbygging i Hallingdal, er lange penger for oss. Vi sikter mot framtida og ønsker å legge til rette for at
kommunene våre skal ha en moderne infrastruktur. På denne måten kan vi bidra til spennende arbeidsplasser, muligheter for å bo utenfor sentrum samt at de eldre kan bo hjemme lenger. Fiber er en plattform som kommer til å bære mange spennende prosjekter i framtida.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

/av

En miljøbedrift



En miljøbedrift



Gol Kjøl og Frys er lokalisert i Gol sentrum og dekker primært Hallingdal, men vi drar også lenger for å hjelpe kunder med gode miljøvalg. Sammen bidrar vi til et bedre klima – både lokalt og i en større sammenheng.

SPONSET INNHOLD

Tekst: Knut Erik Jetlund

VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Send en søknad til Gol Kjøl og Frys. Blir jobben din, får du mye på kjøpet – i bygdebyene, naturen, høgfjellet, i egen hytte kanskje. Her går de viktigste ferdselsårene mellom øst og vest på veg og jernbane. Vi vil gjerne bidra til at folk flytter til Hallingdal, til arbeidsplass hos oss eller hos andre bedrifter. Her er mange jobbmuligheter for alle i familien.




Ledig stilling som kjøletekniker


Har du har utdanning i kjøle- og varmepumpefaget og kompetanse på selvgående kjøleteknikk, helst også kompetanse på CO2-anlegg? I så fall vil Gol Kjøl og Frys AS gjerne ha deg med på laget. Med en omsetning på over 10 millioner kroner ble 2018 vårt beste år hittil, og vi tror på fortsatt vekst. Da trenger vi en ny medarbeider – like dyktig som de fire vi allerede har på laget. Gol Kjøl og Frys AS er også lærlingbedrift.

Vi tilbyr:
– Konkurransedyktig lønn
– Gode pensjonsordninger
– Egen servicebil
– Godt arbeidsmiljø

Markedsleder i Hallingdal:
Gol Kjøl og Frys AS er F-gass-sertifisert, har Sentral godkjenning klasse 1 og er størst i Hallingdal på tjenester innen kjøl/frys og varmepumper til privat- og næringsmarkedet. Vi er en lokalt eid montørbedrift med god fagkunnskap og fokus på kvalitet. Vi er lett tilgjengelige, løsningsorienterte, leverer driftssikre anlegg og tilbyr service og forebyggende vedlikehold.

Leverer til bedrifter, hus og hytter:
– Varmepumper og aircondition
– Kjøl og frys til husholdninger og næringslivet, også datakjøling

Vi utfører også:
– Vedlikehold av varmepumper
– Temperaturovervåking og varsling
– F-gass service

Send søknaden innen 31. mai til: post@gkof.no. Tiltredelse etter avtale. For eventuelle spørsmål ta kontakt med daglig leder Anders Carlbom, 992 51 680 / anders@gkof.no

Berører miljøet


I kjøle- og fryserom og varmepumper finnes det en gass som heter HFK (hydrofluorkarboner). HFK er en klimapåvirkende drivhusgass som Miljødepartementet har bestemt at skal fjernes.


Nedfasing og forbud
All miljøforskning viser at det forurenses mer enn nødvendig, og HFK er en påvirkbar faktor. For å redusere utslippene av skadelige gasser og hindre global oppvarming må det gjøres tiltak. Nedfasing og forbud mot HFK er ett av tiltakene, og våre naboland er allerede i gang.

Hva skal gjøres?
Fra 2015: Nedfasingen ble satt i gang med store kutt i den disponible mengden HFK i EU. Dette påvirker handelen i Norge, hvor prisoppgangen allerede er merkbar.
Fra 2022: Det blir forbudt med enkelte nyinstallasjoner av kuldemedier, også salg av en del kommersielle kjøle-, fryseskap og varmepumper som benytter HFK.
Fra 2030: Det blir forbudt med nyinstallasjon av en del anlegg, avhengig av kuldemedier som benyttes. Det samme gjelder inngrep i disse.

Berører oss alle
Nedfasingen av HFK vil berøre både deg som bruker og oss som leverandør. Allerede nå merker vi prisøkningen, og den ser ikke ut til å stoppe. Vi kommer ikke utenom denne endringen, og det lønner seg å være forberedt. Vi håper vi kan bidra til at overgangen blir kontrollert, enkel og trygg for kundene våre.

Slik berøres du av tiltaket
Tilgangen til HFK begrenses, prisøkningen for kuldemediet er allerede merkbart og vil stige drastisk etter hvert som nedfasingen tiltar. Etter 1. januar 2020 vil det ikke være mulig å fylle på nye kuldemedier som for eksempel R404A og R507. Til fungerende anlegg med slike kuldemedier som trenger påfyll, må det i en periode brukes midlertidige kuldemedier. Disse vil etterhvert også fases ut, og må dessuten tilpasses hvert enkelt anlegg. Vær oppmerksom på at midlertidige kuldemedier som oftest vil redusere effekten av anlegget.

Det beste rådet vi kan gi deg
Ta kontakt med Gol Kjøl og Frys. Vi hjelper deg trygt gjennom overgangen.

Du finner oss på www.gkof.no

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

/av

Kortreiste råvarer – høyreist hovmester på Dr. Holms



Kortreiste råvarer – høyreist hovmester på Dr. Holms



Med et stort smil om munnen bærer Eirik Halvorsen (30) fargerike gourmetretter ut til nysgjerrige ganer i restauranten på Dr. Holms. Han serverer velduftende lokale råvarer til sine gjester, inspirert av det franske kjøkken.

SPONSET INNHOLD

Tekst og foto: Dagny PR

Denne dagen er det fjellørret som står på menyen – pyntet med lilla blomster, friske urter, avokadokrem og ovnsbakte rotgrønnsaker. Noe rødt helles i glassene. Det er duket for en matopplevelse!

På ærverdige Dr. Holms har det blitt servert både varm og kald mat helt fra hotellet åpnet i 1909. Her er det levende lys, kunst på veggene og servitører som beveger seg lett mellom bordene. Eirik har jobbet i hotellbransjen de siste åtte årene, og for han har Dr. Holms så langt vært et spennende og annerledes kapittel.

– Det er en felles gnist på kjøkkenet om å skape en profesjonell vinnerkultur. Her har vi bunnsolide folk med stor interesse for faget – enten det handler om kokken eller servitøren.



HOVMESTER: Eirik Halvorsen serverer alt fra 3-retters middag til hjemmelaget hamburgerer i lunsjen. Bon appétit!



Interessen for mat har vært til stede helt siden hovmesteren på Dr. Holms trådte sine barnesko i Sortland i Vesterålen. Allerede som syvåring kunne han diske opp med fløyelsmyk hvit saus.

– Mamma hadde et brennende ønske om å lære oss å lage mat fra bunnen av. Hjemme hos oss brukte vi god tid til å smake på maten. Vi hadde stor tilgang på ferske råvarer, spesielt fra havet. Jeg husker godt en gang jeg spurte bestefaren min om han hadde noe «fersk fesk». Da jeg kom hjem, hang det en 70 -kilos kveite på døra, ler Eirik.



DREAMTEAM: Kokkene Voicu Valentin, Dawid Stanok og Georgio Aleksiej har alt som skal til for å bli blant landets beste på kreativ kokkelering.


FINISH: Voicu Valentin sørger for det lille ekstra som gir store smaksopplevelser.



Eiriks store lidenskap er mat. Råvarer, tilberedning og kunnskap om potensiale som ligger i maten, fascinerer han. For Eirik er mat møter med gjester, forventninger og opplevelser. Og han har store ambisjoner for hotellets fremtid.

– Teamet på kjøkkenet har alt som skal til for å bli ett av landets beste med tanke på kreativ kokkelering. Her får du retter du aldri har smakt tidligere, men med råvarer som du kjenner fra før. Kokkene utvikler seg kontinuerlig og vi har smakinger på kjøkkenet hver dag. Det er veldig lekent og proft. Det holdes stadig kurs i barista, vinsmaking med husets sommelier samt pølsemakerkurs i regi av kjøkkensjefen, smiler Eirik.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

/av

Når livet tar en ny retning



Når livet tar en ny retning



– Kreft er jo et fryktelig ord, men jeg har vært heldig oppi alt sammen. Det er ikke mye som tyder på at Frode Sunde fra Geilo har fått livet snudd opp ned og tilbake igjen det siste året.

SPONSET INNHOLD

Tekst: Kreator
Foto: Paul Lockhart

Jeg blir tatt imot av en svært lykkelig liten hund og får hilst på «fruen», som Frode kaller henne før hun skal av gårde. Da vi setter oss ved det runde spisebordet legger Hero seg over føttene mine og holder dem varme. På veggene i stua henger det bilder av egne barn, nevøer og nieser, og i underetasjen ligger yngstesønnen Jan Erik (25) og sover etter nattevakt. Vinteren har meldt sin tilbakekomst igjen etter flere uker med mildvær.

Frode var glad den dagen han kunne gå ut og måke snø igjen. Ikke fordi han har savna snøen, men fordi han ikke har greid det i hele vinter.

– Nå er jeg helt rein innvendig, all kreften er fjernet! Det er utrolig fint å kjenne at kroppen er på vei tilbake der den skal være.





Diagnosen

12 . oktober 2018 satte Frode seg i bilen for å kjøre ned til Ringerike Sykehus. Han skulle til en undersøkelse for noe han trodde var hemoroider. Beskjeden han fikk snudde tilværelsen på hodet.

– Du går jo i kjelleren, for å si det sånn. Jeg husker at jeg ringte fruen, men jeg husker ingenting av bilturen hjem. Frode trekker pusten for å samle seg litt før han fortsetter.

– Forsikringa jeg hadde i Gjensidige var ikke noe jeg gikk rundt og tenkte på til vanlig, men jeg kom på at jeg hadde noe som het ​alvorlig sykdom​. Da jeg ble overført til Drammen for videre undersøkelser og for operasjon, var det naturlig at fruen fulgte med og bodde på hotell. Det hadde vi ikke hatt mulighet til uten forsikring.

Han måtte vente fem uker før han fikk operasjon. Det var en middels stor svulst, men ikke noe som hasta. I mellomtiden gikk Frode på jobb hver dag.

– Jeg var på jobb helt inntil dagen før operasjonen, jeg kjente meg jo ikke sjuk! Han har jobbet som vaktmester på Geilomo Barnesykehus i snart 40 år og trives så godt at han holdt seg ikke unna selv om han var sykemeldt.

– Nei, jeg måtte innom for en kaffekopp innimellom, men nå er det veldig fint å være tilbake igjen

Sykehusopphold

– De foretok en kikhullsoperasjon, den varte vel en 5–6 timer. Jeg husker ikke, jeg var i grunnen ikke helt til stede, sier Frode og ler før han peker rundt på magen sin. Der, der, der og der. Og så et snitt her for avfallet, fortsetter han. Det er utrolig hva de får til. Vi har et veldig bra helsevesen, man får igjen for å betale skatten sin, må jeg si.

Her i Norge trenger vi ikke bekymre oss for store utgifter til sykehusopphold og medisin, når man får en så alvorlig diagnose som kreft. Men Frode er klar på at det baller på seg med utgifter man i utgangspunktet ikke tenker på, særlig når man bor på bygda.

– Jeg har ikke tall på hvor mange turer vi har hatt nedover, bompenger, parkering og opphold for fruen. Det var godt å slippe å vurdere om vi kunne ta oss råd til at hun var sammen med meg der nede. Vi hadde forsikringspengene og kunne konsentrere oss om det som faktisk skjedde. Det gjør det enklere for hele familien, i grunnen.



Tøff og tøff

Frode må svelge noen ganger og se opp i taket på spørsmål om hvordan barna tok det. Han rister på hodet og trekker pusten før han svarer at de tok det hardt. Det var eldstejenta som var den sterke.

– Jeg er ikke tøff, nei. Man må gjennom en viss prosess, selvfølgelig, og det går i bølgedaler. Men man trenger ikke å være tøff, bare være åpen på det. Det er ikke nødvendig å pakke det inn. Når folk spør hvordan det går, svarer jeg som det er. Det er helt greit at folk vet at jeg har hatt kreft, men jeg skal bli frisk jeg nå.
Og den tanken kom med én gang han fikk diagnosen. Frode skulle bli frisk. Etter operasjonen trengte han tre og en halv måned på å komme seg.

– En sånn melding rokker ved hele grunnvollen til familien, det gjør det. Men de ser det nå, far blir frisk, sier Frode. Han smiler, svelger litt og kaster et blikk ut av vinduet.
Nå nyter Frode dagene med å gå turer med Hero, som fremdeles varmer føttene mine, og å slappe av.

– Hero er god på begge deler han, akkurat som meg. Han liker å være aktiv og han liker å slappe av. Det aller beste var i grunnen å komme i gang igjen, kjenne at kroppen fungerte. Jeg er så og si tilbake i vanlig tempo. Og når fruen sier at det kanskje er på tide for meg å komme meg på jobb, betyr det at jeg er blitt for rastløs til å ha i hus. Det er jo et sunnhetstegn!

Eiendeler viktigere enn helsa?

Frode er på fornavn med Gerd Solli i Gjensidige Hallingdal. Hun har jobbet med personforsikring i flere tiår og er genuint opptatt av viktigheten av helseforsikring. Ifølge henne kan det kan virke som om folk er mer opptatt av å forsikre eiendelene sine enn å forsikre familiens helse. Men eiendeler hjelper ikke når man får alvorlige beskjeder fra sykehuset.

Da Frode skulle melde inn saken oppstod det noen tekniske problemer, men Gerd tok raskt grep og et par dager etterpå var det i orden.

– Hun kjenner så godt systemet og er tydelig engasjert i jobben sin. Det er trygt å møte sånne mennesker når livet plutselig tar en ny retning, sier Frode.

Han har gjentatt flere ganger under samtalen at han har det bra, og det er ingen tvil, Frode har det bra og han er frisk.

– Man går jo rundt og mener at man skal være frisk hele tiden, men med kreft vet man aldri. Jeg er veldig glad for at det har gått så bra.

Frode og Hero følger meg ut i gangen og i det jeg åpner døra slår vind og snøgufs mot oss. Det blir nok litt snømåking på Frode i dag også.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

/av

Håndverk og lidenskap på Dr. Holms

    Hallingplast – et industrieventyr i Hallingdal



    Hallingplast – et industrieventyr i Hallingdal



    Alle historier om suksess har sin spede begynnelse. Sånn har det også vært for Hallingplast.

    SPONSET INNHOLD

    Tekst: Dagny PR

    Vi spoler tiden tilbake og tar en tur til Geilo på starten av 60-tallet. Kåre Tragethon jobber som bilmekaniker, men ved siden av dypdykk under panseret har han et hode med stadig nye ideer. Tanker om ting som kan løses annerledes, ulike konstruksjoner og eksperiment. Og Kåre er ingen dagdrømmer. Han tester ut, lager patenter og drar i gang prosjekter. Plast blir tidlig et materiale som opptar han og som skal følge ham i ulike former resten av livet.


    Starten i Kleivi 1969: Med romneyhaller etter Holsanlegget var Hallingplast i gang. Foto: Jan Robert Wick

    Det starter med produksjon av dukkedeler i celluloid til Reico Vinyl i Grimstad. Arbeidet foregår først i kjelleren hjemme, men blir så flyttet til familiens bensinstasjon og verksted på Geilo. Kona Harriet syr bunader i dukkestørrelse og Kåre sjonglerer rollen som mekaniker og dukkemaker. Men, som for en ekte gründer, stopper det ikke her. Sammen med brødrene Johannes, Leonard, Ragnvald og Trygve starter han AS Geilo Plast. Det blir ved siden av dukkeproduksjon tilvirkning av 12-fots plastbåter og pulk til snøskuter. Kåre har også mye kontakt med rektor Olav Lurås ved Lien Landbruksskule, og sammen utvikler de «Silotett» – en silo med sin store fordel i navnet. Fulle ordrebøker og forhandleravtale med Felleskjøpet gjør at de flytter produksjonen til Kleivi. Ikke lenge etter kommer Tov Skarpås inn i bildet. En entusiast med lang erfaring innen plastproduksjon og Kåres perfekte kompanjong. Året er 1969, og sammen starter de firmaet Hallingplast.


    Gründeren: Kåre Tragethon foran produksjonshallen i Kleivi på midten av 70-tallet. Etter fabrikkbrannen i 1972 er produksjonen av PE-rør er i full gang. Foto: Hallingplast


    Nevenyttig og kreativ familie: Trygve Tragethon (Kåres bror) og hans sønn på en kjøpt og en hjemmelaget snøskuter fra brødrenes verksted. Foto: Pål Th. Teigen

    Det nærmer seg slutten av 2018, og Steinar Tragethon ser tilbake på enda et innholdsrikt år som daglig leder i Hallingplast. Eplet falt ikke langt fra stammen. I likhet med sin far har Steinar bidratt med et bredt spekter av bærekraftige ideer inn i familiebedriften. Mye har endret seg på 50 år, men fokuset har hele tiden vært å ta i bruk de mulighetene som materialet kan gi. Det handler om å ikke bare levere standardløsninger, men tenke ut fra behov og alltid være to skritt foran. Med andre ord: innovasjon. I dag leverer Hallingplast rør til blant annet offentlig infrastruktur, fiskeoppdrett og oljebransjen. De siste 15 årene har de blant annet vært med som leverandør på en omfattende rehabilitering av gassystemet i Stockholm. Rørene fra Hallingplast kan dras rett inn i bakken, og med en slik løsning unngås omfattende graving i tettbebygde strøk. Igjen – løsning etter behov. Med hele verden som kunde, er det med et lunt smil Steinar kaster et tilbakeblikk på første eksporten de hadde i Hallingplast, nemlig slalåmstaur til Sverige i 1980.

    Neste år er det 50 år siden to handlekraftige karer satte kursen mot det som har blitt et industrieventyr i Hallingdal. Hallingplast har i dag 60 ansatte og i 2017 hadde bedriften en omsetning på 450 millioner kroner. Spesielt stolt er de av å ha kunder og ansatte som har stått løpet ut i over 30 år!

    SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

    /av

    Gjensidig respekt



    Gjensidig Respekt



    Søndag 20. november 2016 sitter Håvard Tveito og spiser søndagsfrokost med familien. Det er fridag og en rolig start på dagen. Mobilen er satt på lydløs og han merker ikke at noen desperat prøver å få tak i ham. Den blinker i ett sett, men til ingen nytte. Etter noen få minutter kommer faren hans ramlende inn døra. Andpusten og med et fortvilende blikk forteller han at livsverket deres står i brann. Far og sønn hiver seg avgårde mot industriområdet ved Torpo vest.

    SPONSET INNHOLD

    Tekst: Kreator | Håkon Myro

    I dag er det lite som vitner om at Hallingdal Betong ble rammet av en storbrann. Torpobedriften ligger tett inntil både vei og skog. I området bak kontorlokalene dukker det stadig opp både elg, rådyr og harer. Mens Tveito forteller om morgenen da arbeidshverdagen ble snudd på hodet, spretter et tilfreds ekorn fram og tilbake der ute.

    – Da jeg kom fram var det kraftig røyk og flammer inne i bygget, men det så ut som at brannvesenet hadde grei kontroll. De hadde prøvd å gå inn med røykdykkere, men da det plutselig smalt trakk de seg ut igjen. Jeg fortalte dem at det sannsynligvis var en liten propanflaske. I fare for større eksplosjoner tok de likevel ingen sjanser. Dette gjorde at brannvesenet aldri kom seg inn til kjernen av brannen. Det var ikke annet å gjøre enn å stå og se på.

    Kronglete bygg

    Håvard Tveito, deleier og daglig leder, er en sindig mann og bruker ikke store ord når han beskriver novemberdagen for to år siden. Han forteller at bygget fra 70-tallet var påbygd mange ganger og et kronglete bygg å slukke. Dessuten kledd i metall, slik at mye av vannet bare fungerte som lett nedkjøling, mens brannen herjet på innsiden. Tross Tveitos rolige vesen gjorde de massive ødeleggelsene inntrykk.

    – Man kjenner seg utrolig maktesløs av å stå og se så store verdier gå opp i røyk, sier Håvard og nikker. Brannvesenet stilte med mannskap fra både Ål, Gol, Hol og Nesbyen. Sent søndagskveld var brannen slukket. 300 kvadratmeter bygningsmasse var ødelagt, med kontor, lager, store produksjonsmaskiner og råvarer.

    Hallingdal Betong leverer mye polybetong, en betongtype som blant annet inneholder isoporkuler. Brannvesenet forsøkte i det lengste å holde flammene unna det store lageret med 350 kubikkmeter isopor, men måtte til slutt gi tapt.

    – Det var skremmende å se hvor ødeleggende flammene var når de først fikk tak. Svart røyk velta ut og la seg over store deler av Torpo. Og der ble den liggende en god stund, sier Håvard.

    Etter brannen gjorde Hallingdal Betong seg klare til en uke med taksering og opprydding. Ingen av dem visste da at en godt skjult ulmebrann lå og godgjorde seg i bygget som fortsatt stod. Etter et par dager tok det fyr igjen og nok en morgen møtte Håvard brannvesenet på jobb. Denne gangen tok det ikke lang tid å få kontroll på flammene.

    Et samla Hallingdal

    I 1993 samla Sigurd Tveito Hallingdal til ett betongrike. Hemsedal Maskinlag, Nesbyen Pukk og Betong AS og Geilo Betongtransport AS er alle deleiere i Hallingdal Betong. Da anlegget på Torpo tok fyr, kom dette godt med.

    – Det var kaos i hodet en periode der, med arbeidsdager på 12–13 timer. Men vi hadde jo både flere blandestasjoner å spille på. Disse har normalt bare åpent i sommerhalvåret. Fordi de ennå ikke hadde stengt for sesongen, hadde de kapasitet til å bidra med produksjonen.

    Samtidig med all oppsummering av skader og tap, begynte Håvard å prosjektere et nytt bygg. Målet var å bli fullt operative etter seks måneder.

    – I mellomtiden måtte vi sørge for daglig drift. Med god hjelp fra eierne greide vi faktisk å holde hjulene i gang. De første ukene dro vi dessuten over til Valdres etter varm betong. Broa over den nye rundkjøringen på Gol bygde vi på den tida der.

    Håvard tok over roret i bedriften i 2012, men hadde allerede jobbet som prosjektleder siden 2005 og var godt kjent med selskapet.
    – Det gir jo en ekstra motivasjon å sitte på eiersida, for du er med på å bygge opp noe på en helt annen måte. Ekstra fint når det går bra med bedriften men selvfølgelig veldig krevende når det ikke går bra.



    Lokalforståelse

    Totalt gikk 13–14 millioner kroner opp i røyk denne novemberdagen. Hva gjør man som eier og daglig leder da?

    – Det er veldig fint å se at forsikringsutgiftene man har betalt år etter år, faktisk har noe å si. Håkon var jo på plass på branntomta nesten før jeg kom meg dit selv! Det var broren hans som oppdaget brannen og som kontaktet brannvesenet.

    Håvard smiler skeivt og kaster et blikk ut av vinduet. I Hallingdal tar det ikke lang tid før man er på fornavn med samarbeidspartnere. Med god kjennskap til dalen og bedriftene hadde daglig leder i Gjensidige Hallingdal, Håkon Myro, god forståelse for at Hallingdal Betong trengte å holde den daglige drifta i gang mens oppryddingen pågikk.

    – Det er en stor fordel med et lokalt forsikringsselskap som ikke bare kjenner til bygda men også de faktiske involverte. Vanligvis fyller man ut et skjema som sendes elektronisk og så tar det jo lang tid med saksgang. Gjensidige har vært enestående i denne prosessen. De møtte oss med forståelse og raushet og vi har hatt et veldig fint samarbeid. Jeg opplevde en gjensidig tillit i prosessen som jeg setter stor pris på, sier Håvard.

    Daglig leder i Gjensidige Hallingdal, Håkon Myro, husker godt brannen på Torpo.

    – Hallingdal Betong var veldig løsningsorienterte. De spilte på lag fra første stund og så muligheter for hvordan daglig drift kunne fortsette på kort sikt. Vi hadde jo begge parter et mål om at drifta skulle holdes i gang.

    Nybygg

    23. mai 2017 var produksjonen i gang i det nye bygget. Seks måneder etter den ødeleggende brannen hadde de ikke bare fått på plass produksjonsmaskiner og råvarer, men også et nytt og mer praktisk bygg. Takket være rask taksering og god flyt i prosessen, kunne Tveito prosjektere og planlegge parallelt med Gjensidiges arbeid.

    Det er fortsatt tidlig morgen, men Tveito har vært på jobb i mange timer. Store blandebiler ruller inn på området fra både øst og vest. Drifta går som aldri før, og nybygget med de tre store tankene gjør nytten. Før jeg går lurer jeg på hvordan han og faren hans reagerte på brannen. Da ler han litt før han forklarer.

    – Vi prater ikke så mye om slikt. Det var ikke fare for liv, heldigvis, og da handler det bare om å komme seg på beina igjen. Bygge nytt og fortsette det gode arbeidet. Daglig leder i Hallingdal Betong dveler ikke lenge ved store utfordringer.

    – Når ulykka først var ute hadde vi gode samarbeidspartnere til å bidra. Alt i alt endte det godt!

    «Det er en stor fordel med et lokalt forsikringsselskap

    som ikke bare kjenner til bygda men også de faktiske involverte.»

    Håvard Tveito

    SKREVET PÅ OPPDRAG FOR

    /av

    Årets julegave til UNICEF og jordskjelv-rammede i Indonesia

    Sparebank 1 Hallingdal Valdres



    Årets julegave til UNICEF og jordskjelv-rammede i Indonesia


    Årets julegave fra SpareBank 1 Hallingdal Valdres blir i år gitt i god tid før jul. Grunnen til dette er at i år har vårt valg falt på UNICEF og den utrolig viktige jobben de gjør i jordskjelvrammede Indonesia. Donasjonen blir gitt nå for det er nå krisen er og det trengs hjelp.

      2 år gamle Fatimah sitter på mammas fang i et av evakueringsteltene i Sulawesi.

      Her blir Nurul Istikhoroh (15) reddet ut av gjørma etter nesten 48 timer.

      Vær og vind gir ekte energi

      {content}

      /av